Om

Om

Fjellestad Hyttegrend ligger i Evje og Hornnes kommune, på 450-520 m.o.h.

Grenda består av 162 hytter. Som dere ser av artikkelen under har det vært hytte aktivitet her siden 1968, og det er fortsatt hytter som bygges. Grenda har et vell som prøver å tilrettelegge for at hytte eiere og besøkende skal ha en fin tid her på Fjellestad. De står også for å holde turløyper i orden sommer og vinter. Videre arrangeres det noen faste begivenheter i løpet av året, bla påske ski renn for store og små.

 


Ett tilbakeblikk på oppstarten til det som i dag er Fjellestad Hyttegrend

Fortalt av Oskar Bergstøl

Det var i året 1968 at det første gang var såkalt «skylddelingsforetning» mellom Olav K. Fjellestad og de første som kjøpte hyttetomter på eiendommen Fjellestad. Det korrekte navnet på området er Fjælestad – med » æ » og bare en » l «.

tomterydding_15_ Til begynnelsen var det utparsellert ca. 30 tomter, på papiret står det » mulige hyttetomter» – Hytter også her – og videre » mulige hyttetomter».

Det hele begynte med at Svein Tellefsen var i området mot Kallan og såg på muligheter for å få kjøpt en hyttetomt. Tilfeldig møtte han Olav K. Fjellestad. Han var interessert i salg nede på Fjellestad. Etter avtale møttes de igjen og Svein slo først til på tilbud om tomt like overfor Fjellestad gård.

Og dermed gikk jungeltelegrafen, og interessen var stor. Området på Vestheia opp fra Moisund og Hannåsmoen, altså mot Fjælestad og Kallan, var forholdsvis godt kjent for sitt greie skiterreng og vanligvis godt med snø.

I den tiden, altså omkring 1970, var dette med femdagers arbeidsuke, ikke så vanlig. Lørdagene stengte de fleste butikkene ved 13 –14 – tiden; så kjøringen oppover gikk mesteparten av året i dagslys.

Veien fra riksveien og opp til Fjellestad, var det vi kan si elendig. Særlig i vårløysinga var det mange ganger som å kjøre i graut. Det hente til og med at veien var stengt for andre enn de som bodde på gårdene og hytteeiere. Jada; det var iden tiden da vedlikehold av sideveier og små bygdeveier ble stemoderlig behandlet når det gjaldt vedlikehold, spesielt vinterstid.

Men utviklingen lot seg ikke stanse. Sveinung Christensen; vår første æresmedlem i Velforeningen, var nr. 2 til hyttebygging. Deretter kom i tur og orden: Sten Larsen, Oskar Bergstøl, Eina Persen, Håkon Laudal, Bjarne Uberg, — og så videre uten å navngi alle.

I området ovenfor Vreistekleiv, var Breidalen og Urdal tidlig ute. Det var vel beliggenheten ved Grastjønn som fristet — og ikke minst det at grunneiere – Bakke, Lie, Røyseland og Abusdal; etablerte seg planer for hyttetomter i områdene. Ikke minst Bakke som var grunneier på Rebbås-heia.

En av de første som bygde hytte på Fjellestad har » Utskrift frå Evje og Hornes bygningsråd møtebok». Der stør det blant annet at » Bygningssjefen finn å kunne avgjerda denne sak aleine i samsvar med § 14 i bygningslova». Dette gjelder byggemelding som er datert 13. oktober 1971.

under-bygging_16_

I juli ( 21 ) 1971, ble dokument om hyttevei innover frå gården Fjellestad underskrevet av insivitivtaker S. Christinsen, Olav Fjellestad og Georg Bakke. Der står det blant annet at » Enhver som kjøper hyttetomt i Fjellestadtraktene og som kommer til å benytte denne veien, må betale et engangs inngangsinnskudd på kr. 500.-» Dette gjelder vei frem til første P-plass. Det står også hva disse pengene er tenkt brukt til i første omgang. Og i samme dokument en viktig klausul. » innskuddet kommer til å bli justert etter den til enhver tid gjeldende kroneverdi. Kroneverdien i 1971 er lagt til grunn i dette beløpet.» Denne paragrafen er VIKTIG !!!

Vi kan med dette si at PR. 2006 – er kroneverdien, eller engangstilskuddet, vel å merke frem til første parkeringsplass kr. 3331,-. ( opplysningen er gitt av Forbrukerkontoret den 2. april –06.)

Heldigvis er det slik at utviklingen, som vi ikke kunne se for 30 år siden; har endret vegspørsmålet radikalt. Og fra den spede start med ca. 40 hytter som planlagt da første veistump og P-plass ble anlagt, er vi nå 157 til å dele alt.

At Olav Fjellestad var den første av grunneiere som tilbød hyttetomter, har ikke minst som årsak at han ville skaffe seg kapital for å kjøpe seg en traktor til gårdsdriften. Gårdene der oppe var små, også i Sørlandsk målestokk. Noen kyr og sauer og gjerne en hest for tømmerkjøring. Det var nøysomme mennesker som møtte oss med velvilje.

I tidligere tider var det mye fugl – elg – og småvilt som bøndene jaktet på, men etter hvert trakk viltet innover mot ubebygde områder.

Den første veistumpen – fra gården Fjellestad og inn til første P-plass, var også begynnelsen til å starte opp det som ble Fjellestad Hyttegrend.

Velforeningen ble godt organisert helt fra starten av, og samarbeidet med grunneierne var utmerket. Litt var det naturligvis, men ikke vansker av betydning.

Sveinung Christensen var en fremsynt leder som straks fikk stor tillit både hos grunneiere og hyttefolket. Som nevnt ble han utnevnt til æresmedlem i Velforeningen, men da dette skjedde hadde han og familien forlatt Fjellestad og kjøpt hytte på Bortelid.